Scenario: En nasjonal bilderberger i en høy stilling av nasjonal tyngde avkrever resten av landets maktelites lojalitet, når hans posisjon trues av korrupsjon. En annen Bilderberger representant ønsker posisjon og politisk makt. For å få til dette bygges det en opposisjonell populistisk politikk som er ment å tekke flest mulig av vanlige mennesker. Vi loves bedre helse, mindre innvandring og lavere skatter. Dermed trues også andre partier. Samtidig holder den sittende regjeringen hardt på sin makt, og kontroll over arbeidslivsorganisasjoner, mens de overser glatt medlemmenes ønsker. Høres dette kjent ut ?
I Norge har vi flere kjente Bilderbergere. Mot dem blir selv Norske politiske maktkonstellasjoner svake. Eivind Reiten er en av dem, Siv Jensen en annen. Jens Chr. Hauge menes ha vært en.
Jeg hadde lenge tenkt stemme FRP, helt til jeg så Frk. FRP lot seg intervjue fra det Republikanske partiets landsmøte i USA. At hun er en Bilderberger var jeg allerede da klar over. Jeg er ganske kritisk til de rød-grønne, til daglig, men slik politikk ønsker selv ikke jeg her til lands. I USA forsøker McCain og Co. vinne makta med alle midler. Og lojaliteten deres til de med penger er udiskuterbar. Så eg håper den andre, “han der” vinner. Bilderbergerne er en gruppe mennesker med ny-konservative holdninger, tuftet på tanken om en elite av mennesker, som kontrollerer politisk makt og penger på tvers av organ, landegrenser og kontinenter. Ap-nettverket blir på en måte en liten lokal avlegger virker det som. Martin Kolberg har de siste årene etablert seg som en norsk Dick Cheney kopi, der han har malt fanden på veggen av FRP mens han har hvitvasket eget parti og Jens Stoltenberg. Er vi tjente med noen av delene egentlig ? Jeg syns vi nordmenn skylder oss selv å spørre om ikke både Pengefolk, Eu-forkjempere, Ap-nettverket, FRP’ere og Bilderbergerne ikke er en del av det samme apparatet som for enhver pris og til en hver tid holder sitt klamme grep om våre penger, våre ressurser og dette landet.
